Shotliste eller storyboard: hva passer best for en kort produktdemonstrasjon?

Når du skal filme en kort demonstrasjon av et produkt, finnes det to vanlige måter å forberede seg på. Den ene er en shotliste: en nummerert liste over hvert bilde du skal ta, med beskrivelse, vinkel og omtrent hvor lenge det skal vare. Den andre er et storyboard, der du tegner hver rute som en liten skisse, gjerne med en kort tekst under.

Begge delene hører til samme modul i kurset, og de løser samme problem: å bestemme hva kameraet skal se før du står bak det med lysene tent. Forskjellen ligger i hvor mye tid de tar og hvor mye de avslører om bildet du har i hodet.

Jeg har sett deltakere velge feil verktøy for oppgaven, og det koster dem en kveld ved bordet. Derfor setter jeg dem opp mot hverandre her, med en anbefaling til slutt som du kan bruke allerede denne høsten, når dagene blir mørkere og mange flytter filmingen innendørs.

En shotliste kan skrives på ti minutter. Du begynner med helbildet som viser hele produktet, går videre til midtbilder av hvordan det brukes, og avslutter med detaljer som søm, hengsel, overflate eller lukking. Hver linje får et nummer og en kort beskrivelse, for eksempel «3. Nærbilde av lokket som åpnes, kamera lavt fra høyre».

Styrken er at listen kan strykes av underveis. Når du står med en keramikkmugge i den ene hånden og en reflektor i den andre, trenger du ikke tolke noe, bare lese neste linje. Listen egner seg også godt for utstyr du allerede kjenner, fordi vinklene dine ofte gjentar seg fra produkt til produkt.

Svakheten er at den sier lite om rytme og komposisjon. «Nærbilde av lokket» kan bli tre ulike bilder, og du oppdager ikke at to av dem ligner hverandre før du ser opptakene i etterkant. Da har du brukt tid på noe du måtte ta en gang til.

• Rask å skrive, ofte under en halv time
• Lett å bruke mens du filmer
• Sier lite om bildeutsnitt og overganger

Et storyboard krever at du tegner. Det trenger ikke være pent. Strekfigurer og firkanter holder, så lenge du viser hvor produktet står i bildet, hvor det går tomt, og hva som skjer fra rute til rute. Å tegne seks ruter tar gjerne en time for en som ikke har gjort det før.

Til gjengjeld ser du problemene på papiret. Du oppdager at åpningsbildet og avslutningsbildet har samme utsnitt, at et nærbilde kommer rett etter et annet nærbilde, eller at produktet havner i kanten fordi du glemte plass til en tekst. Slikt koster ingenting å rette med blyant, men mye å rette med lys og stativ.

Storyboardet hjelper også når flere er involvert. Skal en kollega holde produktet eller en kunde godkjenne opplegget, kan de peke på en rute og si «dette ønsker jeg annerledes». Det er vanskeligere å gjøre med en rekke korte linjer i en liste.

• Viser utsnitt og rytme før du rører kameraet
• Gjør det enkelt å diskutere opplegget med andre
• Tar lengre tid, og tegningene må ikke bli et mål i seg selv

De som hopper rett til storyboard for et enkelt produkt, bruker ofte for lang tid på tegningene og er utmattet før de har tent et lys. En nettbutikkeier med femten nesten like ullsokker trenger ikke femten tegnede ruter. Han trenger én god mal og en liste som kan gjentas.

De som kun bruker shotliste for et produkt med mange bevegelige deler, for eksempel et verktøy som skal åpnes, justeres og lukkes, ender ofte med klipp som ikke henger sammen. Hvert bilde er riktig for seg, men overgangene mangler, fordi ingen har sett rekkefølgen som bilde.

Begge feilene har samme årsak: valget ble gjort av vane, ikke ut fra produktet. Spørsmålet jeg ber deltakerne stille seg er enkelt: hvor mye av demonstrasjonen avhenger av at bildene følger hverandre på en bestemt måte?

Min anbefaling for de fleste som filmer egne produkter, er å skrive shotlisten først. Den gir deg strukturen på ti minutter og er nok for produkter med få handlinger. Les den deretter igjennom og marker de linjene du ikke ser klart for deg. Bare dem tegner du som små ruter.

Slik får du fordelene fra begge. Listen holder fremdriften, og tegningene tas i bruk der de faktisk fanger en feil. For en enkel krukke blir det kanskje ingen tegninger i det hele tatt. For en skrivebordslampe som tennes, vris og slås av, blir det kanskje tre.

Dette er også måten vi øver på i kurset. Du leverer en liste, og i tilbakemeldingen peker vi på hvilke punkter som fortjener en skisse før du går videre til bordet.

• Produkt med én handling: bare shotliste
• Produkt med flere trinn: liste pluss skisser av overgangene
• Flere personer involvert: storyboard for hele opplegget

Velg et produkt du har liggende hjemme, og sett av en time. Skriv en shotliste med fem til åtte bilder, fra helbilde til detalj. Les den høyt og se om noe høres likt ut. Det er som regel første tegn på at to bilder bør slås sammen eller endres.

Tegn deretter de to linjene du er mest usikker på. Bruk firkanter og piler, ikke mer. Se om tegningene avslører noe listen ikke gjorde, for eksempel at produktet vender feil vei i bildet eller at hånden dekker det du vil vise.

Til slutt filmer du etter planen og noterer hva som ikke fungerte. Neste gang vet du bedre hvilke produkter som trenger tegninger, og hvilke som klarer seg med listen alene. Slik bygger du en egen arbeidsmåte, uten at noen andre må velge for deg.