Fra flatt lys til form: Kristines første oppsett på kjøkkenbordet
Kristine solgte håndlaget keramikk på nett og filmet i taklys. Etter én lyskilde, én reflektor og noen centimeter flytting fikk koppene dybde. Slik gikk det til, steg for steg.
Utgangspunktet: keramikk i taklys
Kristine driver en liten nettbutikk med håndlaget keramikk fra et hjemmeverksted utenfor Bergen. Da hun meldte seg på kurset, filmet hun koppene og skålene på kjøkkenbordet om kvelden, med taklampen på og et vindu på siden. Resultatet var det mange kjenner igjen: et gulaktig lys, harde skygger under kanten og en glasur som så matt og flat ut, selv om den i virkeligheten har et levende, blågrønt spill.
Hun skrev til oss at hun ikke manglet utstyr, men en måte å tenke på. Hun hadde en brukt lampe, et kamera og et stativ. Det hun savnet, var en forklaring på hvorfor produktet så annerledes ut på skjermen enn i hånden. Det var nettopp dette den første modulen, Lysgrunnlaget på bordet, er bygget for å svare på, og jeg fulgte henne gjennom øvingene som instruktør.
Én lyskilde og hva avstanden gjør
Det første jeg ba Kristine gjøre, var å slå av taklyset og lukke gardinen. Med bare én lyskilde på siden av bordet ble det med ett tydelig hva lyset faktisk gjorde med koppen. Hun filmet den samme koppen med lampen femti centimeter unna, så med lampen nesten en meter unna, og la klippene ved siden av hverandre.
Forskjellen overrasket henne. Nær lampen ble lyset mykt og falt raskt av over koppen, med en mørk bakside. Lenger unna ble lyset jevnere, men også flatere. Hun skjønte at avstand ikke er en teknisk detalj, men et valg om hvor mye form produktet skal få. For en kopp med rund kropp endte hun med en mellomavstand, der siden av koppen fikk en myk overgang fra lys til skygge.
- Slå av alt annet lys i rommet før du vurderer oppsettet
- Filmer samme produkt på to avstander og sammenlign klippene
- Noter avstanden i centimeter, så du kan gjenta oppsettet
Reflektoren som fylte skyggen
Skyggesiden av koppen var fortsatt for mørk, og her kom reflektoren inn. Kristine hadde ikke kjøpt noen. Hun brukte et stykke hvit skumplate fra en byggevare-butikk, satt på høykant mot en bokstøtte på motsatt side av lampen. Vi snakket om at en reflektor ikke lager nytt lys, den sender tilbake lyset som allerede finnes.
Hun flyttet skumplaten nærmere og lenger unna og så hvordan skyggen åpnet seg og lukket seg igjen. Når plata sto helt inntil koppen, forsvant skyggen nesten helt, og koppen mistet igjen dybden hun nettopp hadde fått. Hun landet på en avstand der skyggen fortsatt var synlig, men ikke tung. Det er en vurdering som ingen oppskrift kan ta fra deg, og den lærer du bare ved å prøve.
Det som ikke fungerte på første forsøk
Ikke alt gikk smidig. Den glaserte innsiden av en av skålene ga en skarp, hvit refleksjon av lampen midt i bildet, og Kristine brukte en kveld på å flytte lampen rundt uten å bli kvitt den. Hun sendte meg tre klipp i øvingsoppgaven, og vi kom fram til at problemet ikke var lampens styrke, men vinkelen mellom lampe, skål og kamera.
Løsningen var å løfte lampen litt og vinkle den slik at refleksjonen traff utenfor kameraets synsfelt. Dette er en kort forsmak på modulen om refleksjonskontroll, og jeg var tydelig på at et enkelt grep hjalp i dette tilfellet, men ikke i alle. Blanke flasker og metall krever mer, og det kommer senere i læreplanen.
- Refleksjonen følger vinkelen, ikke lysstyrken
- Små flyttinger på tre til fem centimeter kan være nok
Resultatet etter to uker med øving
Etter to uker hadde Kristine en fast lysoppsetning på kjøkkenbordet: ett lysbord-oppsett med lampen på siden, skumplate på motsatt side og en tegnet markering på bordet for hvor produktet står. Hun tok bilde av oppsettet og la det i en mappe, slik at hun kunne bygge det opp igjen på ti minutter selv etter at bordet hadde vært brukt til middag.
Det hun selv trakk fram, var ikke at bildene ble perfekte, men at hun nå visste hvorfor de så ut som de gjorde. Når en kopp så flat ut, kunne hun peke på årsaken og justere én ting av gangen. Jeg lover ingen bestemte resultater for andre, for rom, produkter og utstyr varierer, men denne arbeidsmåten lar seg overføre.
Hva du kan ta med deg
Historien til Kristine er vanlig, og det er derfor jeg forteller den. De fleste som begynner å filme egne produkter, har mer utstyr enn de trenger, men har aldri fått se lyset endre seg på kontrollert vis. Å fjerne alt unntatt én lyskilde gjør det lettere å lese hva som skjer.
Prøv det selv denne høsten, når kveldene blir mørke og vinduslyset ikke lenger forstyrrer like mye. Sett produktet på et bord, bruk én lampe, flytt den i tre avstander og se på klippene etterpå. Skriv ned det du ser. Slike notater er grunnlaget når du skal bygge ditt første faste oppsett.
- Start med én lyskilde og ett produkt
- Endre bare én ting om gangen
- Fotografer oppsettet så du kan gjenta det
Kristines oppsett var enkelt: én lampe, én skumplate og et bord med merker. Det som gjorde forskjellen, var at hun lærte å se hva avstand og motlys gjør med produktet, ikke at hun kjøpte mer utstyr. Begynn gjerne på samme måte hjemme. Les lyset først, juster deretter, og skriv ned det som fungerte, så du kan bygge det opp igjen neste gang du skal filme.
Les også
-
Slik plasserer vi kameraet når vi filmer et produkt på bordet
Jonas Berge viser hva som faktisk skjer før opptaket starter: høyde, avstand, vinkel, objektiv og stativ, og hvordan valgene følger av hva produktet skal vise.
-
Slik lager vi shotliste og storyboard før kameraet slås på
Et blikk bak kulissene: hvordan jeg bygger en shotliste og et enkelt storyboard for en kort produktdemonstrasjon, fra helbildet til detaljen, før lys og stativ kommer på bordet.