Papir eller tekstil som bakgrunn: to valg og hva jeg anbefaler

Når du skal velge bakgrunn for produktfilm på bordet, ender de fleste i samme spørsmål: papir eller tekstil. Jeg får det fra nesten alle på kurset, og svaret er sjelden et enten eller. Det er likevel lurt å forstå hva hvert av dem gjør med produktet før du kjøper rull eller meter.

Nå som dagene er korte og lyset i vinduet kommer og går, jobber mange med kunstig lys ved kjøkkenbordet eller på et lite arbeidsbord. Da merker du forskjellene raskere. Papir og tekstil svarer ulikt på avstand, vinkel og lysstyrke, og det du ser med øyet blir ofte noe annet i kamera.

Her sammenligner jeg de to ut fra det vi øver på i modulen om bakgrunn og underlag: hvor rolige de er, hvordan de tåler lys, hvor mye arbeid de krever og hva de gjør med refleksjoner. Til slutt kommer en tydelig anbefaling for deg som starter.

Papirbakgrunn gir en jevn flate uten struktur som konkurrerer med produktet. Du kan bøye papiret i en myk kurve fra bord til vegg, slik at det ikke blir noen skarp kant bak produktet. Det gjør at lyset faller jevnt av, og at blikket går rett til det du viser.

Papir tilgir lite på ett punkt: det bretter og får merker. En krøll eller et fingeravtrykk som du knapt ser med øyet, kan stå tydelig i film når lyset kommer fra siden. Jeg anbefaler å ha et ekstra ark liggende og å ta på kantene, ikke flaten.

Matt papir er tryggest. Blankt eller halvblankt papir kan fange lyskilden og lage en lys flekk bak produktet, og da har du plutselig et refleksjonsproblem du ikke trengte. Velg gjerne en dempet farge, for eksempel varm grå, sand eller dus grønn, framfor hvitt som lett blir blått i kamera.

• Matt overflate gir færrest uventede refleksjoner
• Lag en myk kurve i stedet for en skarp kant
• Ha reservepapir, merker synes i film

Tekstil gir produktet en annen stemning. Lin, bomull eller ull bryter lyset i små nyanser og gjør bildet mykere. For håndlagde ting, keramikk, lys eller mat kan det være akkurat det som føles riktig, og kunden forstår raskere hvilket univers produktet hører til.

Prisen er tid. Tekstil må strykes, og rynkene dukker likevel opp når du flytter på produktet. Mønster og vevd struktur kan også blinke i film, særlig når kamera beveger seg litt. Jeg ser ofte at små striper eller ruter lager et flimrende preg som ikke var der i stillbilde.

Velg ensfarget stoff med lav glans, og la det henge eller ligge i myke folder du har bestemt selv. Planlagte folder ser bevisste ut, tilfeldige ser slurvete ut. Bomull og lin tåler vask og stryking, slik at du kan rette opp skaden mellom opptakene.

• Ensfarget og matt stoff er enklest å filme
• Stryk før opptak, og bestem foldene selv
• Unngå små mønstre som kan flimre i film

Har du glass, metall eller lakkerte flater, er bakgrunnen en del av refleksjonene. Et blankt produkt speiler det som står rundt, og bakgrunnen blir en stor del av det du ser i flaten. Her er papir som regel enklere, fordi du vet nøyaktig hva som speiles: en jevn tone uten detaljer.

Tekstil kan fungere også her, men folder og struktur kan speile seg som uro i produktet. Jeg har sett flasker der hver lille rynke på stoffet dukket opp som en strek i glasset. Da hjelper det å flytte bakgrunnen lenger bak eller bruke en diffusjonsflate.

Prinsippet er at jo mer du kan holde bakgrunnen enkel og jevn nær produktet, jo mindre må du rydde bort senere. Mer om selve refleksjonskontrollen finner du i modulen om det, her holder det å huske at bakgrunnen er den første kilden til støy du kan fjerne.

Uansett materiale avgjør avstanden mellom produkt og bakgrunn mye. Står produktet tett inntil, får bakgrunnen samme lys og skygger faller på den. Flytter du produktet en halv meter foran, blir bakgrunnen mørkere og mykere, og produktet løsner naturlig fra den.

Fargen bør støtte produktet, ikke slåss med det. En enkel regel jeg bruker på kurset: velg bakgrunn i en tone som ligger ved siden av produktets farge, ikke rett overfor den, med mindre du bevisst vil ha kontrast. Svært mettede farger sender også farget lys tilbake på produktet.

Prøv alltid først med et testopptak i det lyset du faktisk har. Kamera ser farger og glans annerledes enn øyet, og det du bestemte i butikken holder ikke alltid hjemme ved bordet. Ta ett opptak, se på skjermen, og juster før du filmer alt.

• Hold en halv meter mellom produkt og bakgrunn
• Velg tone ved siden av produktfargen
• Test i det lyset du faktisk skal bruke

Start med papir. Ett eller to ark i dempede farger, matt overflate, bred nok rull til at du kan lage en myk kurve. Det er billigst, det gir færrest overraskelser og lar deg lære lys og vinkler uten at underlaget forstyrrer. De fleste i kurset får bedre resultater raskere på den måten.

Legg til tekstil når du kjenner lyset ditt og vet hva du vil fortelle. Da kan et stykke lin under produktet, mens papiret står bak, gi både ro og varme. Kombinasjonen er det jeg selv bruker oftest, og den er også lett å bytte ut mellom produkter.

Skal du kjøpe bare én ting i høst, kjøp matt papir i to toner. Det er et lite beløp, og du kan ta det med deg gjennom hele kurset. Resten kan du prøve deg fram til, og du får tilbakemelding på oppsettet i øvingsoppgavene.