Hva står egentlig på sjekklisten før du slår på lysene?

Når nye kursdeltakere skriver til oss, handler den første meldingen sjelden om lysstyrke eller objektiv. Den handler om rekkefølge: hva må jeg ha på plass før jeg i det hele tatt setter opp bordet? Det er et godt spørsmål, fordi de fleste problemer under opptak ikke oppstår under opptaket, men i forberedelsen som ble hoppet over.

Jeg heter Marte og følger opp øvingsoppgavene dine underveis i kurset. Jeg ser hva som går igjen i oppsettene som kommer inn, og det som går igjen er nesten alltid noe en enkel liste kunne ha fanget opp: et produkt med fingermerker, en bakgrunn med en bretthinne, et batteri som var tomt halvveis.

Derfor får du forberedelseslister som en fast del av kurset. De er ikke ment som regler du må følge til punkt og prikke, men som et utgangspunkt du kan stryke over, flytte rundt på og bygge ut etter hvert som du lærer hva ditt eget produkt trenger.

Listene er delt i tre deler etter når tingene skjer: før du setter opp, mens du bygger oppsettet, og rett før du trykker på opptak. Det gjør dem lette å bruke på en vanlig arbeidsdag, for du trenger bare å se på den delen du er i.

Den første delen handler om produktet og rommet. Er produktet rent og uten støv? Har du flere eksemplarer hvis det går noe galt? Kan du mørklegge eller dempe vinduslyset, slik at lampen din er den eneste lyskilden som bestemmer? Den andre delen tar for seg lys, reflektor, kamera og bakgrunn. Den siste delen er korte kontrollspørsmål du går gjennom i ro og mak før du filmer.

Ingen av delene krever dyrt utstyr. Poenget er å gjøre det samme i samme rekkefølge hver gang, slik at du kan sammenligne opptak og se hva som faktisk endret seg.

• Før oppsett: produkt, rom, vindu og strømtilgang
• Under oppsett: lys, reflektor, kamera og bakgrunn
• Før opptak: fokus, batteri, minnekort og testklipp

Ved siden av listene får du eksempelopplegg. Hvert av dem er tydelig merket som et eksempel, slik at du aldri tror at det finnes én riktig plassering av lampen. Et opplegg viser for eksempel en lyskilde fra siden, en hvit reflektor på motsatt side og kameraet i øyehøyde med produktet.

Forskjellen mellom et eksempel og en fasit er viktig. Rommet ditt har kanskje lavere tak, et smalere bord eller et vindu som slipper inn mer lys enn vi har tenkt oss. Da skal du flytte på tingene, og det er nettopp det du øver på i oppgavene.

Når du leverer inn oppsettet ditt, skriver jeg tilbake hva som fungerer og hva du kan prøve neste gang. Eksempeloppleggene er altså et sted å starte, ikke et mål å treffe.

Start med å skrive ned det du faktisk har: én lampe eller to, en liten reflektor eller bare et hvitt ark, et stativ eller en stabel bøker. Sammenlign så med eksempeloppleggets utstyrsliste og stryk det du ikke har. Ofte kan et punkt erstattes med noe enkelt, som et ark med hvit kartong i stedet for en reflektor.

Neste steg er å måle rommet. Hvor langt er det fra bordet til veggen bak? Hvor mye plass har du ved siden av? Avstanden mellom lampe og produkt avgjør hvor myk skyggen blir, så den er verdt å notere. Skriv tallene rett på din egen kopi av listen.

Til slutt tar du et testopptak og legger det ved listen. Da har du ikke bare en sjekkliste, men en liten logg over hva som virket i ditt rom. Etter noen oppsett blir den mer verdt enn noe eksempel vi kan gi deg.

• Skriv ned utstyret du har, og stryk resten
• Mål avstander og noter dem på listen
• Ta et testopptak og legg det ved

Mange lurer på om de må kunne alt på listen før de starter. Det må du ikke. Listene vokser sammen med kurset, og de første punktene er bevisst enkle. Du lærer resten leksjon for leksjon, og kan alltid legge til egne punkter.

Andre spør om listen passer for alle typer produkter. Den gir et felles grunnlag, men blanke flasker, tekstiler og små smykker stiller ulike krav. Derfor skriver vi i eksempeloppleggene hva som er spesielt for hvert tilfelle, og du kan lage din egen variant av listen for produktet ditt.

Et tredje spørsmål er hvor lang tid forberedelsen tar. Første gang bruker du gjerne en time. Etter noen runder går den gjennom på ti–femten minutter, fordi du vet hvor ting ligger og hva du pleier å glemme.

I tilbakemeldingene mine skriver jeg ofte det samme, rolig og uten pekefinger: kontroller bakgrunnen før du filmer, ikke etter. En skrukke i papiret ser du først når lyset treffer det fra siden, og da må du begynne på nytt.

Det andre jeg ser, er at deltakerne endrer for mange ting om gangen. De flytter lampen, bytter bakgrunn og endrer kameravinkelen i samme runde, og vet ikke hva som ga forbedringen. Listen hjelper deg å endre én ting av gangen.

Det tredje er at noen hopper over det siste punktet, testklippet. Et ti sekunders klipp spilt av på en større skjerm avslører fokusfeil og reflekser som du ikke ser på kameraets lille display.

• Sjekk bakgrunnen før opptak, ikke etter
• Endre én ting av gangen
• Spill av testklippet på en større skjerm