Vanlige feil i shotlisten og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser i øvingsoppgavene, er at planleggingen begynner ved stativet. Deltakeren setter opp lys, finner en fin vinkel og begynner å filme, og først etterpå spør hun seg hva klippet skal fortelle. Resultatet er ofte tjue minutter materiale uten rød tråd, der halvparten viser det samme produktet fra nesten samme sted.

Snu rekkefølgen. Skriv først én setning om hva seeren skal forstå etter ti–femten sekunder: hva produktet er, hvordan det brukes, eller hva som skiller det fra lignende ting. Alt du filmer skal tjene den setningen. Det som ikke gjør det, kan bli igjen utenfor rammen, og da sparer du både tid og opptakskort.

Dette er også grunnen til at planleggingsmodulen kommer før mye av det tekniske i kurset. Lys og vinkler blir enklere å velge når du vet hva bildet skal vise. Et helbilde trenger andre valg enn en detalj av en søm, en hengsel eller en trykt etikett.

• Skriv én setning om hva seeren skal forstå
• Stryk opptak som ikke tjener den setningen
• Planlegg før du setter opp lysene

Begynnere havner gjerne i ytterpunktene. Noen skriver en liste på femten punkter for et klipp på tjue sekunder, andre skriver bare «vis produktet» og «vis detaljer». Begge deler skaper problemer: den lange listen blir aldri fulgt, og den vage gir ingen hjelp når du står ved bordet og må bestemme deg.

En brukbar liste for en kort demonstrasjon har gjerne fem til åtte ruter. Hver rute har en kort beskrivelse, omtrent hvor kameraet står, og hvor lenge bildet bør vare. «Helbilde fra siden, kamera litt over bordkanten, tre sekunder» er konkret nok til å handle på, men fritt nok til at du kan justere underveis.

Legg også inn ett eller to reservebilder, for eksempel en nærbilde-variant du kan bruke hvis helbildet ikke fungerer. Da slipper du å bygge om hele oppsettet bare fordi ett skudd ikke ga det du håpet på.

• Sikt på fem til åtte ruter for et kort klipp
• Skriv vinkel, avstand og varighet i hver rute
• Ha ett reservebilde for de viktigste skuddene

Mange bruker lang tid på å tegne fine ruter og glemmer hva et storyboard er til for. Det skal ikke være pent. Det skal vise rekkefølgen og forholdet mellom bildene, slik at du ser om klippet går fra helhet til detalj på en naturlig måte. Strekmennesker og enkle firkanter fungerer helt fint.

Det som ofte mangler, er markering av bevegelse. Hvis produktet skal åpnes, snus eller brukes, må storyboardet vise hva som skjer mellom to ruter, ikke bare start og slutt. Et lite pilsymbol og en notat som «lokket løftes» er nok. Uten dette oppdager du først under opptaket at hendene dine står i veien for lyset.

Ta storyboardet med til bordet og kryss av for hver rute du har filmet. Det virker banalt, men det hindrer at du pakker ned og oppdager hjemme at detaljbildet av festet aldri ble tatt.

• Tegn enkelt: firkanter og strekfigurer holder
• Marker bevegelse med piler og korte notater
• Ta storyboardet med til bordet og kryss av

I en demonstrasjon er hendene ofte halve innholdet, men de planlegges sjelden. Deltakere som filmer alene, må både holde produktet og trykke opptak, og så blir en arm plutselig synlig, eller skyggen av underarmen faller rett over etiketten. Dette bør du tenke på allerede når du lager shotlisten.

Før hvert skudd som involverer hendene, skriv ned hvor de kommer inn i bildet og hvor de går ut. Prøv bevegelsen to eller tre ganger uten å filme. Du merker raskt om du må flytte lyskilden litt, eller om kameraet trenger en annen høyde for at bevegelsen skal få plass.

Tenk også på ermer, ringer og klokker. Blanke metallflater fanger lys og lager refleksjoner du ikke hadde regnet med. Ta av det du kan, og velg en enkel, ensfarget erme hvis den skal være med. Det er småting, men de er ofte forskjellen mellom et rolig klipp og et rotete et.

• Planlegg hvor hendene kommer inn og ut
• Øv på bevegelsen uten opptak først
• Ta av klokke og ringer som kan reflektere

Når du har en ferdig liste, er det fristende å filme den fra topp til bunn. Men det er sjelden den smarteste rekkefølgen. Skudd som krever samme kameraplassering og samme lys, bør filmes samlet, selv om de skal komme på ulike steder i det ferdige klippet. Hver gang du flytter stativet, mister du tid og risikerer å få litt forskjellig lys.

Sorter derfor shotlisten én gang til etter at den er skrevet: først etter kameraposisjon, deretter etter lysoppsett. Marker i listen hvilken rekkefølge klippene skal ligge i til slutt, slik at du ikke mister oversikten. En enkel nummerering i to kolonner løser det.

Filme også litt lengre enn du tror du trenger i begynnelsen og slutten av hvert skudd. Noen sekunder ekstra før og etter bevegelsen gir deg frihet i redigeringen, og koster nesten ingenting i opptakstid.

• Grupper skudd etter kameraposisjon og lys
• Nummerer både opptaksrekkefølge og sluttrekkefølge
• La hvert skudd gå litt lenger i begge ender

Til slutt en feil som melder seg sent: klippet er planlagt for ett format og én lengde, og så skal det plutselig brukes et annet sted. Et bredt klipp på tjue sekunder passer dårlig som kort, loddrett video, og detaljene du trenger der, er kanskje ikke filmet.

Du trenger ikke planlegge for alle tenkelige bruk. Men bestem før du filmer hvilke ett eller to formater som er viktigst, og legg inn et par ekstra skudd som fungerer i begge. Hold viktige elementer litt inne fra kanten av bildet, så du kan beskjære senere uten å kutte av produktet.

Skriv formatet øverst på shotlisten. Det er en liten påminnelse, men den gjør at du tenker på rammen hver gang du justerer kameraet, og det sparer mange kvelder med å lete etter opptak som aldri ble tatt.

• Velg ett eller to hovedformater før du filmer
• Hold viktige detaljer innenfor trygg ramme
• Skriv formatet øverst på shotlisten