Sjekkliste før du bestemmer deg for shotlisten

Det første jeg ber deltakerne gjøre, er å skrive én setning om hva filmen skal få seerne til å forstå. For en keramikkopp kan det være at hanken sitter godt i hånden. For et verktøy kan det være hvordan det åpnes og lukkes. Når setningen står på papiret, blir det mye lettere å si nei til bilder som bare ser pene ut.

Mange begynner med lyset og utstyret fordi det er det morsomme. Det er forståelig, men da ender man ofte opp med ti flotte bilder av samme side av produktet. En kort demonstrasjon trenger sjelden mer enn en håndfull ulike utsnitt, og hvert av dem må ha en jobb å gjøre.

Prøv å legge produktet foran deg og gå gjennom hva en kunde ville spurt om i en butikk. Størrelse, materiale, hvordan det brukes, hva som følger med. Svarene dine blir råmaterialet til shotlisten, og du ser fort hvilke spørsmål filmen faktisk må svare på.

• Én setning om hva filmen skal vise
• Tre til fem spørsmål en kunde ville stilt
• Hva som kan sies i teksten i stedet for i bildet

En shotliste fungerer best når den følger en naturlig leserekkefølge: først et helbilde som viser produktet i sin helhet, deretter nærmere utsnitt, og til slutt detaljen som skiller det fra andre. Skriv hvert utsnitt som en linje med nummer, et kort navn og en beskrivelse av hva som skal synes i bildet.

Sjekk at overgangen mellom to bilder ikke blir for brå. Hopper du rett fra helbilde til en ekstrem nærbilde av en søm, mister seeren oversikten. Et mellomutsnitt der hånden holder produktet, gjør ofte at klippene henger sammen uten at du trenger å forklare noe.

Jeg anbefaler også å notere hvor lenge hvert bilde bør stå. Fem til åtte sekunder er et rimelig utgangspunkt for en bordvideo, men det avhenger av hvor mye det er å se. Er du usikker, filmer du litt mer enn du tror du trenger og klipper ned senere.

• Helbilde, mellomutsnitt, detalj
• Nummer og navn på hvert bilde
• Omtrentlig varighet per utsnitt

Et storyboard trenger ikke være pent. Strekfigurer og firkanter på et ark er nok, så lenge du ser hvor produktet står i bildet, hvor hånden kommer inn og hvilken retning bevegelsen går. Poenget er å finne problemene på papiret og ikke midt i opptaket.

Tegn rammen i det formatet du skal publisere i. Skal filmen ligge på en produktside, er liggende format vanlig, men viser du den i en mobilfeed kan stående passe bedre. Velger du feil format etter at lyset er satt, må du ofte bygge om hele oppsettet.

Merk på hver rute hvilken bakgrunn og hvilken side av produktet som vender mot kamera. Det virker banalt, men det er akkurat slike detaljer som glipper når man har fem gjenstander, to reflektorer og en kaffekopp på samme bord. Et ferdig storyboard fungerer som en huskeliste mens du filmer.

Før du låser listen, må du sjekke den mot det du har. Kan du stå bak bordet? Er det plass til en reflektor på siden uten at den kommer med i bildet? Slår dagslyset fra vinduet ut oppsettet halvveis i økten? Det er bedre å tilpasse planen til rommet enn å håpe at rommet tilpasser seg planen.

Se også på hva produktet gjør med lyset. Blanke flasker og glatte metalloverflater krever at du tenker på refleksjoner allerede i planleggingen, ikke etterpå. Skriv gjerne en liten merknad ved de utsnittene der du forventer problemer, slik at du vet hvor du skal bruke tid.

Til slutt: tell hva du trenger av små ting. Tape, klyper, tørkepapir, en myk børste til støv, ekstra batterier. Slikt tar to minutter å samle og kan spare deg for en halv time med leting når alt allerede står og lyser.

• Plass til stativ, lys og reflektor
• Dagslys som endrer seg underveis
• Små hjelpemidler samlet på forhånd

Når listen og storyboardet er på plass, går jeg gjennom en siste runde med spørsmål. Passer rekkefølgen med det kunden vil lure på først? Er det et bilde du helst skulle droppet fordi det ikke sier noe nytt? Kan noen som ikke kjenner produktet, forstå hva som skjer uten forklaring?

Be gjerne en kollega eller en venn lese listen høyt. Hvis vedkommende stopper opp eller spør «hva er dette?», er det et tegn på at beskrivelsen er uklar, og da blir den det i filmen også. Rettelser på papiret koster ingenting.

Sett også av tid. En kort demonstrasjon på under et minutt kan godt kreve en ettermiddag med oppsett, prøvebilder og omtagninger. Planlegger du for lite tid, er det som regel de siste utsnittene som blir dårligst, og det er ofte detaljbildene som skulle vært best.

• Rekkefølgen svarer på kundens spørsmål
• Ingen bilder som gjentar hverandre
• En utenforstående forstår planen
• Realistisk tid satt av til omtagninger

Perfekte planer finnes ikke, og du trenger ikke vente på dem. Når du kan forklare hvert utsnitt med en kort setning, har et format og en rekkefølge, og vet hva som står på bordet, er du klar til å begynne. Resten finner du ut ved å filme og se på resultatet.

I kurset leverer deltakerne shotliste og storyboard som en av øvingsoppgavene, og jeg skriver tilbakemelding på hva som er tydelig og hva som bør strammes inn. Det vanligste forslaget er å kutte ett eller to bilder, og nesten alle blir fornøyde med det etterpå.

Behold listen etter opptaket og noter hva som fungerte og hva du ville gjort annerledes. Neste gang du filmer et produkt, har du da et eget utgangspunkt som er tilpasset din arbeidsplass, ditt lys og dine egne produkter.